Hjemreise

Da er året på Madagaskar straks over, og jeg skal ta forvel for denne gang, men håper så absolutt å komme tilbake. Kofferten er, til meg å være, overraskende ferdig pakket, med tanke på at det fortsatt er over 9 timer igjen til avreise, og om et døgn står jeg i kø på flyplassen. Derretter bærer det rett til Bodø, og jeg satser på å få med meg Glimt-RBK, og at det blir en hyggelig hjemkomst til fedrelandet.

Stage

Like før 17. mai, var jeg og Maren en uke ute på landsbygda for å prøve ut "det virkelige misjonærlivet", såkalt Stage. Vi fikk bli med Bjørn og Johanne Leinebø opp til Mitsinjo, der jeg også var en tur i påska, og levde der i en uke på ris og høne.I motsetnig til påskens behagelige flytur inn til denne landsbyen, gikk vi denne gangen til fots, en strekning på 60 km ble tilbakelagt på vel 15 timer i nattens mulm og mørke. For oss var det en slitsom spasertur, og jeg kan godt skylde på dårlig skotøy, når jeg skal forklare mine relativt stive legger, men for de som bor her, langt inne i Mikobokefjellene, er dette den vanlige veien de går når de skal på markedet, og jeg er sannelig ikke sikker på om deres skotøy utkonkurerer mitt.I Mitsinjo gikk dagene med til leking med barna, forberedelser til innvilese av kirka og kaffedrikking. Det virket som ungene var vant til å leke, og Madagaskars nye nasjonallek, "Haien kommer", ble også her raskt en slager.
Ned igjen fra fjellene kunne vi fornøyd sette oss inn i helikopteret, og endelig kom mine nyinnkjøpte pilotbriller til sin rett. Som andrepilot fikk jeg gleden av styre helikopteret, til min glede, mens de andre kanskje fortrakk turen mens helikopteret gikk stabilt.

En vanlig dag

Hva gjør Ole en vanlig dag her ute på øya, når han ikke bader, spiller golf eller reiser på motorsykkeltur? Endelig er svaret her! Innlegget som har latt vente på seg: "En vanlig dag"

Først på timeplanen står "ord for dagen", Marens velvalgte ord gir en "flying start". Deretter følger en dobbeltime i matematikk, der jeg er med som hjelpelærer. Før den daglige "10-kaffen" har Maren og jeg en gymtime, som i dag ble brukt til hopping og kasting. Etter å ha hoppet over brødskiva, og kastet i seg litt frukt, er det klart for norsk, nok en gang med meg som hjelpelærer. Etter en time, ligger jeg og halvsover på sofaen, og venter på middag.
Middagen ble i dag inntatt hos Maren, og mens maten blir fordøyd, er det god tid til å lese ei bok, som igjen ender i snorking på sofaen. Før speidermøte, bestemmer jeg meg for å bake noen boller. Dette er derimot ikke en hverdagslig begivenhet, og at man bruker varm melk i gjærdeig, er ikke en selvfølgelighet for en gutt med hushjelp. Til tross for dette, står det i skrivende stund noen deilige boller og venter på kjøkkenbenken. De møter nok sin skjebne til kvelds, men før den tid kommer, presser vi inn en film, og en episode eller to av prison break i den allerede tettpakkende timeplanen.

Familiebesøk

I påska har jeg hatt besøk av mor, far og Kari. De kom til solskinnsøya sammen med Marens familie i en reisegruppe ledet av misjonærekteparet Leinebø. Jeg møtte dem i hovedstaden, og ble med dem på en rundtur som inneholdt alt fra landsbybesøk og vandring i regnskogen til piknik i hagen hjemme i Antsirabe.

Turen startet med tur med småfly inn i Mikoboke-fjellene, der vi besøkte en liten landsby. Den ligger 60 kilometer fra nærmeste vei, og at 8 utlendinger strømmer inn i byen er ingen hverdagslig begivenhet. Vi bli likevel godt tatt i mot, og Kari fant seg raskt noen venner.

Ute på landsbygda er bord og stoler en oppskrytt oppfinnelse, og hvorfor man skal vaske føttene før man spiser, er det lettere å svare på. Selv om maten ble servert på gulvet, og man for all del ikke måtte ta tallerkenen i fanget, smakte det fortreffelig.

Turen gikk videre til Tuelar, og etter et par dager på stranden i Ifaty, startet turen nordover igjen. Etter et lettere anfall av malaria, kunne jeg vise fram jernbanesporet, som vi benyttet på den tidligere omtalte motorsykkelturen, til en jernbaneinteresert far. Etter nøye målinger kom han fram til at det var en smalsporet jernbane på 1000 mm, samme bredde som trikkeskinnene i Trondheim, for den som skulle være interesert.

Etter en tur i regnskogen kom vi fram til Antsirabe. Vi fikk vist fram det norske skoleområdet, leilighetene våre og spiste piknik i hagen.

Vi rakk også et besøk på landbruksskolen Tombontsoa, og Bodil poserte villig foran kyrne.

Motorsykkeltur

For tiden har jeg besøk av min kjære bror og hans kjære kjæreste. Forrige uke reiste vi på motorsykkeltur til kysten, og etter næremere 90 mil på motorsykkelsetet, en real posjon motorsykkelsmak i baken, en motorsykkelpunktering og en 13 timers lang togtur, har vi nå kommet trygt tilbake til Antsirabe. Etter at besøket har fått sett både kysten og regnskogen, skal vi nå ha noen rolige dager, før de resier tilbake til Norge i slutten av uka. Deretter går det bare noen få dager, før jeg venter nye familiemedlemer bankende på døra. Det er veldig hyggelig med noen kjente fjes etter over et halvt års isolasjon på øya.

Hege Beate og Jon kommer susende rundt en sving

Jon forsøker å komme seg ut av regnskogen. Siden lemurene var vanskelige å fange med kameraet, måtte jeg nøye meg med en annen halvape

Vel framme i Manakara på østkysten kunne vi unne oss en dukkert på stranda

Hos skomakeren

Tidligere har jeg fortalt om alle Reodor Felgenene du møter når du er på sykkeltur, men jeg tror nok ikke at skomaker Andersen ville hatt monopol på skoreperasjoner heller. Jeg bestemte meg for å teste ferdighetene til en av disse skomakerne, og gikk for å få reparert mine godt brukte og særdeles slitte joggesko, som mange mente var klare for søppelbøtta. Den første skomakeren jeg traff mente derimot at det ikke var noe håp får dette paret, og når en afrikaner gir opp en reperasjon, forteller det sitt om hvilken tilstand skoene befant seg i. Men ikke mange meterne senere traff jeg en ny skomaker, og etter noen skeptiske blikk var han villig til å ta utfordringen.

Et par Michelin dekk senere kom jeg tilbake og hentet skoene. Med en ny såle var de så god som ny, og jeg satser på at de holder et par sesonger til.

Skoene fikk ny såle, legg merke til Michelin-logoen

Energiuke

Vi har hatt en energiuke på skolen, og elevene har forsket på alt fra potetgull til olje. De bygget ulike molekyler, regnet ut energien i gulrot og så på planteplankton. Det var en anderledes, men veldig spennende og lærerik uke.


Elevene har laget en modell over de ulike lagene i sjøen. Langt under overflaten er det et tynt lag der det er olje.

Markus studerer planteplankton i mikroskopet.