Turen startet med tur med småfly inn i Mikoboke-fjellene, der vi besøkte en liten landsby. Den ligger 60 kilometer fra nærmeste vei, og at 8 utlendinger strømmer inn i byen er ingen hverdagslig begivenhet. Vi bli likevel godt tatt i mot, og Kari fant seg raskt noen venner.
Ute på landsbygda er bord og stoler en oppskrytt oppfinnelse, og hvorfor man skal vaske føttene før man spiser, er det lettere å svare på. Selv om maten ble servert på gulvet, og man for all del ikke måtte ta tallerkenen i fanget, smakte det fortreffelig.
Turen gikk videre til Tuelar, og etter et par dager på stranden i Ifaty, startet turen nordover igjen. Etter et lettere anfall av malaria, kunne jeg vise fram jernbanesporet, som vi benyttet på den tidligere omtalte motorsykkelturen, til en jernbaneinteresert far. Etter nøye målinger kom han fram til at det var en smalsporet jernbane på 1000 mm, samme bredde som trikkeskinnene i Trondheim, for den som skulle være interesert.
Vi rakk også et besøk på landbruksskolen Tombontsoa, og Bodil poserte villig foran kyrne.
1 kommentar:
Hei Hilsen fra Dalsve på Frosta, vi følger med. Hils til alle Fra Bodil og Sverre.
Legg inn en kommentar