lørdag 29. mars 2008

Familiebesøk

I påska har jeg hatt besøk av mor, far og Kari. De kom til solskinnsøya sammen med Marens familie i en reisegruppe ledet av misjonærekteparet Leinebø. Jeg møtte dem i hovedstaden, og ble med dem på en rundtur som inneholdt alt fra landsbybesøk og vandring i regnskogen til piknik i hagen hjemme i Antsirabe.

Turen startet med tur med småfly inn i Mikoboke-fjellene, der vi besøkte en liten landsby. Den ligger 60 kilometer fra nærmeste vei, og at 8 utlendinger strømmer inn i byen er ingen hverdagslig begivenhet. Vi bli likevel godt tatt i mot, og Kari fant seg raskt noen venner.

Ute på landsbygda er bord og stoler en oppskrytt oppfinnelse, og hvorfor man skal vaske føttene før man spiser, er det lettere å svare på. Selv om maten ble servert på gulvet, og man for all del ikke måtte ta tallerkenen i fanget, smakte det fortreffelig.

Turen gikk videre til Tuelar, og etter et par dager på stranden i Ifaty, startet turen nordover igjen. Etter et lettere anfall av malaria, kunne jeg vise fram jernbanesporet, som vi benyttet på den tidligere omtalte motorsykkelturen, til en jernbaneinteresert far. Etter nøye målinger kom han fram til at det var en smalsporet jernbane på 1000 mm, samme bredde som trikkeskinnene i Trondheim, for den som skulle være interesert.

Etter en tur i regnskogen kom vi fram til Antsirabe. Vi fikk vist fram det norske skoleområdet, leilighetene våre og spiste piknik i hagen.

Vi rakk også et besøk på landbruksskolen Tombontsoa, og Bodil poserte villig foran kyrne.

mandag 3. mars 2008

Motorsykkeltur

For tiden har jeg besøk av min kjære bror og hans kjære kjæreste. Forrige uke reiste vi på motorsykkeltur til kysten, og etter næremere 90 mil på motorsykkelsetet, en real posjon motorsykkelsmak i baken, en motorsykkelpunktering og en 13 timers lang togtur, har vi nå kommet trygt tilbake til Antsirabe. Etter at besøket har fått sett både kysten og regnskogen, skal vi nå ha noen rolige dager, før de resier tilbake til Norge i slutten av uka. Deretter går det bare noen få dager, før jeg venter nye familiemedlemer bankende på døra. Det er veldig hyggelig med noen kjente fjes etter over et halvt års isolasjon på øya.


Hege Beate og Jon kommer susende rundt en sving

Jon forsøker å komme seg ut av regnskogen. Siden lemurene var vanskelige å fange med kameraet, måtte jeg nøye meg med en annen halvape

Vel framme i Manakara på østkysten kunne vi unne oss en dukkert på stranda