Fotballtrening

Nå har skolen startet, og med den også en del av mine arbeidsoppgaver som ettåring. På skolen er vi med i enkelte fag, og jeg har allerede fått prøvd meg som matematikklærer. Vi har også noen oppgaver på ettermiddagene, og jeg har fått ansvar for fotballtreninger, for både de norske og noen gassiske unger. Dette er en spennede oppgave, som byr på noen utfordringer. Når en amisiøs trener forsøker forgjeves og forklare en litt for komplisert øvelse, og ikke kan kommunisere med mer enn en brøkdel av de frammøtte, blir det enkelte problemer. Likevell er det rart hvor moro det kan bli, man legger bort de vanskelige øvelsene, deler inn i to lag og stiller opp foran to mål, da er ikke språket lenger noen hindring. Kan nok ikke sammenligne meg med Nils Arne Eggen riktig enda, men det viktigste er jo å ha det gøy!

En ny uke i Antsirabe

En ny uke har gått, og livet er fortsatt bra her i Antsirabe. I dag har jeg vært på sykketur til en sos-barneby, som ikke ligger langt fra Antsirabe. Denne drives av franskmenn, og det er ca 120 foreldfreløse barn som bor der. Der får de mat og skolegang og har det etter forholdene bra.

Ellers har uka gått med til mye gassisk undervisning, og det er fint å merke at det er framgang. Selv om det er langt fram til de lange, dype samtalene, er det veldig greit at man kan skjønne enkelte ord, gi enkle beskjeder og oppfatte hva det snakkes om. Vi har også lært noen dialoger, og de går overraskende bra, helt til person nommer 2 ikke svarer etter boka... Hva skal man si når det faktsik har skjedd noe...

Spedalske, bursdagsfeiring og tennistimer

Da har vi kommet til den 19. august, og jeg har feiret min første, og kanskje eneste bursdag på Madagaskar, i alle fall i denne omgang. Dagen startet med en kjøretur opp noen bakker og langs noen fine afrika-veier til vi kom til en ganske avsidesliggende plass der de spedalske holdt til. Denne sykdomen, som vi fra før av kun har hørt om på søndagsskolen, har tidligere vært svært smittsom, men moderne medisiner har heldigvis gjort det slutt på de tidene. Der var vi med på en gudstjeneste, som også her ikke var lenger enn at en nordmann kom seg greit igjennom. Siden vi var en del nordmenn der, var vi fremme og sang to norske sanger, og ble presentert, en etter en. De va tydelig fornøyd med og ha nordmenn på besøk, siden de norske misjonærene har gjort så mye for dem. Deretter hadde vi omvisning på området, og fikk høre litt om historien til stedet.
Senere på dagen gikk vi ut og spiste middag, før vi hadde kaffeselskap i det gamle internatet. Der var det flere bursdagskaker enn jeg har hatt gleden av å kunne servere på noen av mine tidligere bursdager. Hushjelpa mi hadde blant annet bakt ei sjokoladekake, og ei iskake som gikk unna på et blunk. Gjestene kom fra fjern og nær, og bestod av kjente og ukjente fjes. Vi spiste kaker og hygget oss, før feiringen ble avsluttet med fyrverkeri. Lekene for Det indiske havs øyer var nemlig ferdig i dag, og måtte selvfølgelig markeres.

Tidligere i uken har jeg hatt min første tennistime. Inne på tunet er det en tennisbane, og en eller to ganger i uken kommer en tennisinstruktør innom så vi får trent. Ellers går dagen med til gassiskundervisning, filmtitting, fotball og basketspilling og lesing av bøker. Ellers har jeg fornøyd kunnet lese om Rosenborgs suksess i Europa, og mindre fornøyd om Branns suksess i Tippeligaen. Da er det godt at jeg ikke befinner meg i nærheten av Bergen.

Håper alle har det fint hjemme i Norge, og dere skal vite at jeg koser meg på solskinnsøya!!

Mitt nye hjem

Iray, roa, telo, efatra, dimy. De første gassiske tall er pugget, og jeg har kommet fram til Antsirabe og flyttet inn i mitt nye hus (desverre er jeg ikke så flink til å ta bilder, så dere får greie dere med et bilde tatt litt på skrå, men det er uansett mitt nye hus). Her har jeg hushjelp, og hun hadde allerede fylt opp kjøleskapet og bakt rundstykker til meg når jeg kom, og i går var hun innom og laget middag til meg og Maren for i går og i dag. Det er fint med hushjelp, men stor fare for å bli bortskjemt.

I går var vi en tur på lørdagsmarkedet. Der kan du få kjøpt alt du vil ha, og ikke minst en hel del du ikke vil ha. Jeg kom fornøyd hjem med en ny vaskebalje, slik at hushjelpa kan skrubbe klærne mine rene.

Min første gassiske gudstjeneste ble gjennomført i dag, og selv om jeg har pugget iherdig på den gassiske tallrekka, kan nesten regne til ca 99!!, skjønte jeg ikke særlig mye av den gassiske preken. Det var derfor greit at det ble en forholdsvis kort gudstjeneste, og når vi i tillegg kom en halv time for sent, overlevde jeg uten større problemer.

Været har vært bra, mye sol og noen skyer av og til. Temperaturen er som en norsk sommerdag i Trøndelag (med andre ord bedre enn de regnfulle dagene på sørlandet). Kveldene kan derimot bli ganske kalde. Sola går raskt ned ca klokka 18, og da forsvinner lyset og varmen med den...

Antananarivo

Da her jeg satt mine føtter på Afrikansk jord, og kommet meg vel bevart gjennom de to første døgnene på denne øya. Vi fikk i velkomstsalutt av de sjeldne. Madagaskar arrangerer nemlig en idrettskonkurranse for øyene i Det Indiske hav i disse dager, og starten på lekene, og starten på mitt år på Madagaskar, ble markert med et fyrverkeri i nærmere en time. Ellers har dagene gått forholdsvis rolig for seg. Vi har gjort noen innkjøp mens vi er her i hovedstaden, og prøvd enkelte gassiske matretter. Nå skal vi straks reise videre til Antsirabe.