mandag 29. oktober 2007

Leirskole

Lemurer er en dyreart som kun lever på Madagaskar. De er ikke lett å få øye på i vill tilstand, men i Andasibe har de park hvor de har plassert flere av dem på en liten øy, slik at turister kan se dem på nært hold. Litt for nært, etter enkelts oppfatning. Disse lemurene er nemlig svært vant til mennesker, kommer det folk, kommer det mat. De hoppet ned fra trærne og klatret i stedet på hodene våre, til glede for noen, til engstelse for andre. Når lemurene var mette, og klatret tilbake til trærne, var det slangens tur til å åle seg rundt hodene våre. Madagaskar har ikke giftige slanger, så det var betryggende å høre at det var en kvelerslange jeg hadde rundt halsen. Krokodillene ble derimot iakttatt på betryggende avstand, og vi kunne fornøyd sette oss i bilene igjen, og fortsette mot kysten.På kysten bodde vi først i byen Vatomandry. Der besøkte vi en søndagsskole og lekte med barna der. Jeg og Maren hadde et mislykket forsøk på å se soloppgangen fra havet. Været ville ikke ha noen soloppgang, men i stedet fikk vi se når alle fiskerne skulle ut på morgenfiske. I det vi skulle tilbake for å legge oss, ble vi overrasket av et kraftig regnvær, og måtte søke tilflukt under et blikktak sammen med gasserne. Etter noen minutter ble det roligere, og vi prøvde å gå tilbake, men vi kom ikke langt før det høljet ned igjen, og vi sprang tilbake. Dette skjedde noen ganger, og jeg syntes tydelig jeg så noen gassere trekke på smilebåndet når vi kom springende tilbake for tredje og fjerde gang… Når det omsider ga seg, krøp vi tilbake til sengs i bungalowen.

Fra Vatomandy dro vi til Toamasina, som er Madagaskars største havneby. Vi fikk komme inn på det norske konsulatet, og fikk en kort innføring i handelen som foregår her på Madagaskar. Vi dro videre derfra til Foul Point. Der var vi ute og dykket på et korallrev og så mange ulike fisker i forskjellige farger og fasonger. Vi besøkte også en bibelskoel som lå så avsidesliggende at vi virkelig fikk prøvd en afrikansk landevei, og selv firhjulstrekkerne slet til tider med å komme seg fram.
Maren og jeg gjorde nok et forsøk på å få se solen stige opp av havet, men også denne ganen var det noen motvillige skyer. Likevell ble resultatet bedre enn forrige gang, og vi fikk se noen fine, røde skyer som speilet seg i havet. Ellers hadde vi noen rolige dager med bading og avslapping på staranda.

lørdag 20. oktober 2007

Krik

Endelig er første krik-trening unnagjort. Vi har lenge planlagt å starte ei krikgruppe her i Antsirabe, men ting tar ofte litt tid i Afrika. Det er ikke alltid gjort på en, to, tre og få snakket med dem man skal snakke med, og gi beskjed til de som skal komme, men etter litt om og men, kom vi omsider i gang. Oppmøte var ikke fulltallig denne gangen heller, men det virket som opplegget gav mersmak for de som kom. Vi spilte basketball, og Maren hadde en kort andakt. Språket er en utfordring. Selv om en del ungdomer lærer noe engelsk på skolen, er ikke nivået høyt. Men vi fikk hjelp til å oversette til gassisk.
Den neste uka skal vi på leirskole, og etter det er det høstferie, så de neste tre ukene får vi ikke arrangert krik. Det er synd det blir slik i oppstartfasen, men det er ikke noe og gjøre med. De som var der i går ville i alle fall komme igjen, og på tre uker bør vell alle de andre også ha fått beskjed, så vi håper på enda større oppmøte.
Nå ser jeg fram til en uke i regnskogen og ved kysten. Etter to måneder her i Antsirabe, blir det godt og komme seg litt rundt på øya.

tirsdag 16. oktober 2007

Regnvær

Jeg har skrytt mye av det gode været vi har her på Solskinnsøya, men de siste par dagene har ettermiddagene blitt preget av noen "lette" regnbyger. Vannet strømmet ned, og det ble raskt både dammer, innsjøer og fosser. Det varte ikke så alt for lenge, men utrolig hvor mye vann som kan komme på en time.

torsdag 11. oktober 2007

Haien kommer

"Haien kommer" er i ferd med å bli den nye nasjonalleken her på Madagaskar. I alle fall på døveskolen og på barnehjemmet, der vi har introdusert dem for denne morsomme og livlige leken.
Onsdag dro vi spente og klare til døveskolen for å ha vår første gymtime. Vi hadde oversatt en forklarelse av leken "haien kommer" og håpet den skulle falle i god jord. Å forklare en norsk lek for en gjeng døve gassere kunne by på en utfordring, og at de ikke vet hva en hai er, gjorde det ikke lettere. Men vi delte dem inn i grupper, og i stedet for sild, torsk og laks som ble angrepet av hai, var det små fisker som ble angrepet av store. I stedet for å rope Haien kommer! gjorde jeg en fin grimase, og ungene oppfattet det raskt. De sprang rundt og smilte og lo, og det virket som de likte gymtimen.
Leken fungerte så godt, at vi prøvde igjen den på et barnehjem i dag. Der ble det også en populær aktivitet, og jeg ser ikke bort fra at det går gjetord om denne leken over det ganske land.

En spennende sykkeltur

Nå har vi vært her i Antsirabe i over to måneder, og de siste ukene har vi hatt gleden av å ha andre norske ungdommer tilstedet. Fem lærerstudenter fra NLA i Bergen har praksis på en skole her i Antsirabe, og bor her på tunet. Vi er de rutinerte, og har vist dem litt rundt i byen.
I helga skulle vi ta de med ut på sykkeltur, og etter å ha skrapt sammen det som var av sykler, pumpet opp noen dekk og ødelagt ei pumpe, kunne vi sette i gang. Turen hadde som mål innsjøen Andraikiba, og vi kom fram uten videre problemer. Hjemveien skulle imidlertid ikke gå like smertefritt. Det startet med et punktert bakhjul, Martin, den ene NLA-studenten, måtte dermed gå i forveien til den nærmeste sykkelreperatøren, mens vi andre beundret vannet. Jeg fikk praktisert mine prute egenskaper i bodene, og etterhvert satte vi også turen hjemover. Etter noen meter sakket Maren akkterut, og det viste seg at kjedet var røket. Reodor Felgen var heldigvis ikke langt unna, og han fikk banket kjedet sammen igjen. Problemt var bare at kjede røk igjen etter noen meter, og Maren måtte rulle sykkelen tilbake, og få den reparert på nytt. Denne gangen tok det lenger tid, og mørket nærmet seg med stormskritt. Vi så ikke noe til Martin, og regnet med at han hadde godt i forveien. Når skumringen satte inn forfullt, bestemte vi oss for at fire skulle sykle i forveien, og sende en bil for å plukke opp de to siste. Dermed bar det i vei på vei hjemover. Og det gikk unna. Jeg suste forbi en gasser, men han tok opp kampen, vi vekslet på å lede, men så, i kampens hete, hoppet kjedet mitt av. De andre fryktet det verste, var nok et kjede røket? Men etter litt om og men kunne jeg fornøyd sykle videre, men tok ikke flere spurter mot gasserne.
Da vi kom inn i byen var det allerede blitt, mørkt, og vi syklet slalåm mellom gassere og hull i veien. Når vi så var framme fikk vi sendt en bil mot de to siste, og alle kom velberget hjem. Verdt og merke seg at han med punktert hjul kom hjem i god tid før resten...

onsdag 3. oktober 2007

Døveskolen

I dag var jeg og Maren på døveskolen. Fra neste uke skal vi ha to gymtimer der hver onsdag, men i dag var vi der kun for å observere. Gymundervisningen var lagt opp litt anderledes enn det vi var vant til fra den norske skolen, men opplegget virket veldig greit og gjennomførbart. I motsetning til gymtimene vi har her på DNS blir det nok ikke noe problem at det er få unger. Når man er vant til fire, kunne det virke som det ble litt mange, men det blir nok ikke for mange når vi blir mer vant. Ungene virket veldig glade for å få besøk, og jeg var mer enn gjerne velkommen til å bli med når de skulle spille fotball.













Slik foregår en tradisjonell gymtime på Madagaskar. Elevene står pent oppstilt på rekke, og en leder dem i forskjellige øvelser.