Besøk på blindeskolen

I starten av denne uken var det en reisegruppe på besøk her på tunet, og når de skulle på besøk til blindeskolen, benyttet Maren og jeg muligheten til å være med på en omvisning. Blideskolene på Madagaskar gjør et veldig viktig arbeid, og på grunn av fattigdommen er det mange som blir blinde her, f.eks. på grunn av feil kosthold eller lignede. Foruten og gi disse barna et tilbud om utdanning, gjør blideskolene et viktig arbeid med holdningene folk har til de blide og folk med andre funksjonshemninger. Det er ofte knyttet skam til det og de diskrimineres ofte, også av sine egne foreldre, og i hverste fall risikerer de og bli satt bort.

Ungene på blindeskolen lærer det samme som de på den offentlige skolen, og noen av dem fortsetter utdanningen på vanlige skoler med seende, en fantastisk prestasjon!

På sykkeltur til Andraikiba

Onsdagene er foreløpig fridagene for Maren og meg. Det vil si vi har gassisk fra 8-9, men så har vi fri mens elevene er på skolen. Denne dagen bestemte vi oss derfor for å ta en liten sykkeltur til en innsjø passe langt fra Antsirabe, Andraikiba. På en ikke alt for varm dag, passet det veldig bra med en slik utflukt, og fra sykkelsete får man sett mye og får kontakt med folk på en anne måte. Dessuten får man mulighet til å praktisere det lille man kan av gassisk. Når man har litt lite luft i dekket, er det bare å svinge tilsiden hos en av de mange sykkelreperatørene (tror Reodor Felgen hadde fått god konkurranse). De pumper opp får en billig penge, og jeg lirer stolt fra meg noen strofer jeg har greid og lære meg. Alle smiler og er førnøyde, og vi kan trille videre.

Rundt vannet er det også mange som styrer med sine daglige syssler, og de som ikke vasker klær eller forsøker å fiske, vil enten selge deg steiner av diverse slag, eller dyrker et trappetrinn med ris eller poteter. Her kommer jeg nok en gang i snakk med noen gassere, og jeg tar selvfølgelig utfordringen på strak arm, men må rulle inn hånkle og stutrer fram at jeg ikke kan gassisk, men forsøker å lære det. Det er mer enn nok for at de skal være fornøyd.

Etter en rundtur rundt vannet, syklet vi tilbake, og på tilbakeveien fikk "barnevogn" et nytt innhold. En trillebår kan brukes til så mangt.

Paininkak eller kløbb?

Nå er det bevist, trøndersk og gassisk kan misforstås. Til middag i dag tenkte jeg at jeg skulle prøve noe norskt, og siden hushjelpa hadde sagt at hun kunne lage komle, tenkte jeg å prøve det.
- Afaka manao kløbb ve ianano?
- Mety

I det middagen nærmet seg kunne jeg tydelig lukte pannekaker fra kjøkkenet, hmm, er dette en ny type kløbb mon tro? Som kjent spises kløbb, komla, komper... på forskjellig måter rundt i Norge, men jeg viste ikke at dette var den gassiske varianten. Men det smakte hvertfall veldig godt.

Tombontsoa

Tombontsoa er en landbruksskole som ikke ligger langt fra Antsirabe, og årets første Madagaskardag ble tilbragt der. Skolen har en Madagaskardag hver tredje uke, som skal benyttes til å se og oppleve ulike deler av Madagaskar og prosjekter som drives her.

Tombontsoa ble startet tidlig på 60-tallet, og har blitt støttet av norsk misjon, og vi støtte også på norske kyr. De har blitt impotert fra 1964, og bidrar til å øke melkeproduksjonen, siden den lokale kurasen ikke gir så mye melk. Skolen har et stort område der de lærer å dyrke jorda, og å holde husdyr. Foruten kyr har de både griser, høns, gjess og sauer. Her lærer de både og drive tradisjonelt landbruk, uten mange tekniske hjelpemidler, og relativt moderne jordbruk, med bruk av traktorer og annet maskinelt utstyr (Når du leser relativt moderne, bør du legge mest vekt på relativt). Skolen har også eget internat der det er rom til ca 100 elever, derav 32 er jenter. Elevene går her i tre år, før de er ferdig utdannet jordbrukere. Dette er et speiselt godt tilbud her på Madagaskar, andre plasser der de har jordbruksutdannelse, f.eks. i Antananarivo, lærer de kun jordbruk i teorien, mens de her har mulgiheten til og gjennomføre det i praksis.

Ettermiddagssyssler

Mang en bok er allerede lest ut, og en del filmer har blitt sett, likevell virker det som man har nok tid til andre syssler. Dermed kom nordfjordhobbyen fram igjen, og til tross for noen skeptiske blikk fra passerende gartnere, har jeg tatt fram hekleriet...

Det har også kommet hund i hagen og kaniner i buret, så nå føler jeg meg som hjemme. Den ulende hunden til Jakop var virkelig savnet. Dessuten er det også en kaklende hane som vandrer like utenfor soverommet mitt, noe som fungerer utmerket godt som vekkerklokke. Men det er jo bra og komme seg opp om morgene, slik at man får utnyttet godværet. Når det endelig er sol, kan man jo ikke ligge inne...