På sykkeltur til Andraikiba

Onsdagene er foreløpig fridagene for Maren og meg. Det vil si vi har gassisk fra 8-9, men så har vi fri mens elevene er på skolen. Denne dagen bestemte vi oss derfor for å ta en liten sykkeltur til en innsjø passe langt fra Antsirabe, Andraikiba. På en ikke alt for varm dag, passet det veldig bra med en slik utflukt, og fra sykkelsete får man sett mye og får kontakt med folk på en anne måte. Dessuten får man mulighet til å praktisere det lille man kan av gassisk. Når man har litt lite luft i dekket, er det bare å svinge tilsiden hos en av de mange sykkelreperatørene (tror Reodor Felgen hadde fått god konkurranse). De pumper opp får en billig penge, og jeg lirer stolt fra meg noen strofer jeg har greid og lære meg. Alle smiler og er førnøyde, og vi kan trille videre.

Rundt vannet er det også mange som styrer med sine daglige syssler, og de som ikke vasker klær eller forsøker å fiske, vil enten selge deg steiner av diverse slag, eller dyrker et trappetrinn med ris eller poteter. Her kommer jeg nok en gang i snakk med noen gassere, og jeg tar selvfølgelig utfordringen på strak arm, men må rulle inn hånkle og stutrer fram at jeg ikke kan gassisk, men forsøker å lære det. Det er mer enn nok for at de skal være fornøyd.

Etter en rundtur rundt vannet, syklet vi tilbake, og på tilbakeveien fikk "barnevogn" et nytt innhold. En trillebår kan brukes til så mangt.