En spennende sykkeltur

Nå har vi vært her i Antsirabe i over to måneder, og de siste ukene har vi hatt gleden av å ha andre norske ungdommer tilstedet. Fem lærerstudenter fra NLA i Bergen har praksis på en skole her i Antsirabe, og bor her på tunet. Vi er de rutinerte, og har vist dem litt rundt i byen.
I helga skulle vi ta de med ut på sykkeltur, og etter å ha skrapt sammen det som var av sykler, pumpet opp noen dekk og ødelagt ei pumpe, kunne vi sette i gang. Turen hadde som mål innsjøen Andraikiba, og vi kom fram uten videre problemer. Hjemveien skulle imidlertid ikke gå like smertefritt. Det startet med et punktert bakhjul, Martin, den ene NLA-studenten, måtte dermed gå i forveien til den nærmeste sykkelreperatøren, mens vi andre beundret vannet. Jeg fikk praktisert mine prute egenskaper i bodene, og etterhvert satte vi også turen hjemover. Etter noen meter sakket Maren akkterut, og det viste seg at kjedet var røket. Reodor Felgen var heldigvis ikke langt unna, og han fikk banket kjedet sammen igjen. Problemt var bare at kjede røk igjen etter noen meter, og Maren måtte rulle sykkelen tilbake, og få den reparert på nytt. Denne gangen tok det lenger tid, og mørket nærmet seg med stormskritt. Vi så ikke noe til Martin, og regnet med at han hadde godt i forveien. Når skumringen satte inn forfullt, bestemte vi oss for at fire skulle sykle i forveien, og sende en bil for å plukke opp de to siste. Dermed bar det i vei på vei hjemover. Og det gikk unna. Jeg suste forbi en gasser, men han tok opp kampen, vi vekslet på å lede, men så, i kampens hete, hoppet kjedet mitt av. De andre fryktet det verste, var nok et kjede røket? Men etter litt om og men kunne jeg fornøyd sykle videre, men tok ikke flere spurter mot gasserne.
Da vi kom inn i byen var det allerede blitt, mørkt, og vi syklet slalåm mellom gassere og hull i veien. Når vi så var framme fikk vi sendt en bil mot de to siste, og alle kom velberget hjem. Verdt og merke seg at han med punktert hjul kom hjem i god tid før resten...