Leirskole

Lemurer er en dyreart som kun lever på Madagaskar. De er ikke lett å få øye på i vill tilstand, men i Andasibe har de park hvor de har plassert flere av dem på en liten øy, slik at turister kan se dem på nært hold. Litt for nært, etter enkelts oppfatning. Disse lemurene er nemlig svært vant til mennesker, kommer det folk, kommer det mat. De hoppet ned fra trærne og klatret i stedet på hodene våre, til glede for noen, til engstelse for andre. Når lemurene var mette, og klatret tilbake til trærne, var det slangens tur til å åle seg rundt hodene våre. Madagaskar har ikke giftige slanger, så det var betryggende å høre at det var en kvelerslange jeg hadde rundt halsen. Krokodillene ble derimot iakttatt på betryggende avstand, og vi kunne fornøyd sette oss i bilene igjen, og fortsette mot kysten.På kysten bodde vi først i byen Vatomandry. Der besøkte vi en søndagsskole og lekte med barna der. Jeg og Maren hadde et mislykket forsøk på å se soloppgangen fra havet. Været ville ikke ha noen soloppgang, men i stedet fikk vi se når alle fiskerne skulle ut på morgenfiske. I det vi skulle tilbake for å legge oss, ble vi overrasket av et kraftig regnvær, og måtte søke tilflukt under et blikktak sammen med gasserne. Etter noen minutter ble det roligere, og vi prøvde å gå tilbake, men vi kom ikke langt før det høljet ned igjen, og vi sprang tilbake. Dette skjedde noen ganger, og jeg syntes tydelig jeg så noen gassere trekke på smilebåndet når vi kom springende tilbake for tredje og fjerde gang… Når det omsider ga seg, krøp vi tilbake til sengs i bungalowen.

Fra Vatomandy dro vi til Toamasina, som er Madagaskars største havneby. Vi fikk komme inn på det norske konsulatet, og fikk en kort innføring i handelen som foregår her på Madagaskar. Vi dro videre derfra til Foul Point. Der var vi ute og dykket på et korallrev og så mange ulike fisker i forskjellige farger og fasonger. Vi besøkte også en bibelskoel som lå så avsidesliggende at vi virkelig fikk prøvd en afrikansk landevei, og selv firhjulstrekkerne slet til tider med å komme seg fram.

Maren og jeg gjorde nok et forsøk på å få se solen stige opp av havet, men også denne ganen var det noen motvillige skyer. Likevell ble resultatet bedre enn forrige gang, og vi fikk se noen fine, røde skyer som speilet seg i havet. Ellers hadde vi noen rolige dager med bading og avslapping på staranda.